Avtale om samarbeid om metadata-registrering for norske bøker
Som vi kan lese av denne nettsiden og en e-post på Biblioteknorge, så har Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen inngått avtale om kjøp og eksport av metadata fra Biblioteksentralen til Nasjonalbiblioteket. Det hele Norge nå spør seg, er selvsagt om dette har betydning og på hvilken måte det eventuelt har det.
Vil dette gjøre noe med muligheten til gjenbruk av katalogdata for andre, eller vil det tvert i mot sementere oppfatningen om at katalogdata hører til i lukkede sammenhenger?
«- Avtalen betyr i praksis etablering av en ens standard for hvordan metadata for norsk materiale skal beskrives. Den representerer derfor et gjennombrudd i en mangeårig dialog om samordnet produksjon av metadata, sier de to.»
Dette er sikkert riktig, men det finnes jo også flere katalogiseringsenheter i Norge enn disse to? På hvilken måte vil dette påvirke disse?
Kommentarer
Den ganske korte og generelle pressemeldingen bør nok fylles ut med noen mer presise faktaopplysninger.
Avtalen mellom Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket omfatter så langt katalogposter for bøker og lydbøker, men avtalen er utformet slik at den kan utvides til andre materialtyper etter hvert. Postene inneholder klassifikasjonsnummer, person- og stedsemneord, men ikke generelle emneord.
Postene fra Biblioteksentralen importeres til Bibsys en gang i døgnet. De blir dermed samtidig tilgjengelige for Nasjonalbiblioteket og alle Bibsys-bibliotekene.
Biblioteksentralen leverer både såkalte kortposter, dvs. ufullstendige tidlig-poster som lages så snart Biblioteksentralen får vite om bøkene, og fullstendige korrekturleste poster. Dermed får både Nasjonalbiblioteket og Bibsys-bibliotek vite om bøker svært tidlig - ofte før bøkene er utgitt - og de får tilgang til kvalitetssikrede katalog- og klassifiksjonsdata raskere enn før. Biblioteksentralen er generelt raskere med fullstendig katalogisering av forlagslitteratur enn det Nasjonalbiblioteket er.
Avtalen har også betydning for felles katalogiserings- og klassifikasjonspraksis i Norge. I all hovedsak brukes postene fra Biblioteksentralen slik de er i Nasjonalbiblioteket, med noen mindre unntak, fx behandles flerbindsverk ulikt i Bibsys og hos Biblioteksentralen, så her må Nasjonalbiblioteket gjøre noen endringer. En gjennomgang av klassifikasjonspraksisen viser at den stort sett er så lik at det ikke er behov for noen prinsippiell omlegging hos noen av partene. Biblioteksentralen klassifiserer ikke skjønnlitteratur ut fra originalspråk slik Nasjonalbiblioteket gjør, så de dataen blir lagt på av Nasjonalbiblioteket.
Avtalen gjør også at Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen oppretter en (ev. to) faggruppe(r) som løpende skal diskutere - og samordne - katalogiserings- og klassifikasjonspraksis.
Avtalen vil effektivisere katalogiseringsarbeidet i Nasjonalbiblioteket. Men samordningen av praksis og gjenbruk av poster som kommer ut av dette, er nok enda viktigere. De katalogpostene som omfattes av avtalen, vil bli brukt både i Nasjonalbibliotekets katalog, i nasjonalbibliografien, av alle Bibsys-bibliotek og av alle de folke- og skolebibliotekene som kjøper data fra Biblioteksentralen. Dette bør fx være en fordel for all søking på tvers av kataloger i Norge, regionale samsøk og biblioteksøk.
Det er selvsagt veldig bra at Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen nå har utviklet en ens praksis. Men det er heller ingen grunn til å hevde at ulik praksis har vært et stort problem de senere årene!Det viktigste med denne avtalen, etter mitt skjønn, er at det kan frigjøres ressurser i NB som kan brukes til noe mer konstruktivt enn dobbeltarbeid!
En sammenlikning av katalogiseringspraksis mellom BS og NB har blitt foretatt flere ganger bl.a. i forbindelse med rapporten "Nasjonal bibliografisk produksjon" i 2003. Denne rapporten har aldri blitt publisert, men ble laget på oppdrag av NB og BS (senere også Forlagsentralen) og besto av medlemmer fra de tre institusjonene.
Katalogiseringspraksisen til NB og BS spriker som sagt ikke mye i utgangspunktet, men det er interessant å se av pressemeldingen at det er NBs praksis som skal være standard. Det betyr at BS må endre praksis og dermed også alle bibliotek som abonnerer på BIBBI-data. Det er ikke alle bibliotek som er like glade for å få sin opparbeidede praksis både når det gjelder klassifikasjon og katalogisering endret. Endringene kan skape inkonsistens i dataene deres og dette kan være problematisk både i egen katalog og i felleskatalogsammenheng!I hvilken grad er dette tatt opp med miljøet før avtalen ble inngått?
Det virker som om mange nå tror at BIBBI-postene blir gratis tilgjengelige via BIBSYS. Det er viktig å understreke at avtalen ikke innebærer at NB/BIBSYS får alderskoding, genre og generelle emneord. Bibliotekene må fortsatt abonnere på BIBBIdata for å få disse opplysningene.BS taper altså ikke markedsandel.
Arbeidsgruppen fra 2003 så for seg at en avtale om standardisering av praksis og reduksjon av dobbeltarbeid skulle innebære at man brukte de ressursene man sparte til å dekke lakuner i det bibliografiske arbeidet. Det kunne for eksempel bety at NB sendte musikkposter til BS og at man generelt analyserte mer, f.eks. flere tidsskrift og artikler i fagbøker. Det er etter mitt syn beklagelig at leveranse av poster med denne avtalen bare går en vei.
Det sies i pressemeldingen at ressursene som spares ved NB skal gå til digitaliseringsprosjektet: "Når metadata til Nasjonalbibliografien nå produseres av Biblioteksentralen etter standarder definert av Nasjonalbiblioteket, har det som effekt at vi kan anvende interne frigjorte ressurser inn på prioriterte områder i tilknytning til digitaliseringsprogrammet, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein"
Hva betyr dette i praksis????
Jeg syns Hilde Høgås sitt innlegg bare delvis svarer på spørsmålet om eierskap av data.
Hva med et nytt svar som avklarer dette samt mitt spørsmål over?
Kommentér
Denne bloggen støtter gravatare.
E-postadressen din vil ikke bli publisert.
Spam vil bli slettet!





