En gruppe masterbibliotekarstudenter fra Høgskolen i Oslo klekket ut en smart idé for en mashup på Biblioteklaboratoriets workshop i Bergen høsten 2007. Tanken var at mashup-løsningen skulle hjelpe lærere til å sette opp studentvennlige pensumlister. Pensumhjelpen ble dokumentert på Allmenningen, og der beskrives webapplikasjonen på denne måten:

Vi har avdekket et sterkt behov for hjelp til å lokalisere pensumlitteratur for studenter ved universiteter og høgskoler i Norge. I dag inneholder pensumlistene både bøker, artikler og nettressurser, og studentene bruker mye unødig tid på å lete fram disse i bibliotek og bokhandler. Mange gir kanskje opp når det er noe de ikke finner, og vi ønsker derfor å lage en løsning som kan gjøre automatiske søk i diverse databaser på bakgrunn av pensumlistene. Vi vil også gi lærerne et verktøy for å kunne utvikle pensumlister på en bedre måte, og lettere kunne dele og utveksle pensumlister.

Løsningen er todelt. Den første delen er et verktøy for å generere pensumlister i XML/Dublin Core-format. Den andre delen er en mashup som bruker distribuerte søk til å finne dokumentene som er beskrevet i XMLen.

Arbeidsgruppen, som besto av Irene Eikefjord, Birte Fallet, Kjersti Haukaas, Anne-Stine Husevåg og Asbjørn Risan, leverte inn bidraget til Biblioteklaboratoriets mashup-konkurranse. Der fikk det hederlig omtale, men nådde ikke helt opp.

Konkurransebidraget var likevel så godt beskrevet og begrunnet at Anne-Stine og Sissel Marie Vatne nå har implementert en løsning i en temaoppgave knyttet til mastermodulen Webteknologier på bibliotekutdanningen. For å kunne gjennomføre temaoppgaven i tide, var de nødt til å begrense pensumlistene til bare bøker.

Kort fortalt er flyten i applikasjonen slik: Læreren legger inn ISBN-numrene til bøkene på pensumlisten i et webgrensesnitt. Disse lagres så i et spesialutviklet XML-format, som deretter brukes som input til mashup-løsningen. (I demoversjonen, som det er en lenke til under, er det forhåndsdefinert fem pensumlister som kan benyttes i stedet.)

Mashup-programmet leser suksessivt ISBN-numrene, og sender forespørsler til følgende datakilder:

• Bibsys' SRU-tjener: Her hentes MARCXML-posten for boken
• Bokkildens web service: Her hentes pris på boken
• Amazons web service: Her hentes omslagsbilde og pris i USD
• DnB NORs valutakurs-web service: Brukes for å regne om Amazon-prisen til norske kroner

Når alt dette er gjort, kobles data sammen og presenteres for brukeren. For hver bok på pensumlisten vises:

• Bokinformasjon i APA-format (altså malen for litteraturlister utarbeidet av American Psychological Association)
  
• Omslagsbilde
• Informasjon om hvor mage eksemplarer som er tilgjengelig ved ditt lokale bibliotek
• Prisinformasjon og lenke til kjøp hos Bokkilden
• Prisinformasjon og lenke til kjøp hos Amazon
• En markering av den laveste prisen

Webapplikasjonen er skrevet i PHP, og kildekoden er gjort tilgjengelig for nedlasting. Bruksreglene for denne følger GNU General Public Licence.

• Pensumhjelpen (smør deg med litt tålmodighet – dataknaingen tar sin tid)
• Kildekode (ZIP-fil)

Det norske firmaet Netlife Research har sendt meg 2008-utgaven av sin Bad Usability Calendar. Denne morsomme kalenderen har blitt laget årlig siden 2005, og har vært parallellpublisert på forskjellige språk – blant annet engelsk – fra året etter. Hver av årets 12 måneder illustreres med eksempler på dårlig brukskvalitet på web, eller bad usability på engelsk.

Årets kalender har mange Web 2.0-eksempler, blant annet et lite «Not in beta»-merke på toppen. Her er det advarsler mot ubegrensede personaliseringsmuligheter i februar (der brukeren kan bygge sin egen kalender), YouTube-video for april, overdreven datadeling i november, og stjeling av Facebook-idéer i desember. Dessuten er juni måned et spark til den enkle og kanskje kjedelige utformingen som Jakob Nielsen har valgt på sitt markante nettsted useit.com.

Da jeg diskuterte kalenderen med kolleger i dag, kom det opp en idé om å lage en slik kalender med eksempler på bad librarianship – kanskje forstått som bibliotektjenester som ikke kommuniserer med publikum  – for 2009. Vi kommer til å ta denne tanken videre i Biblioteklaboratoriet, men har du allerede nå noen forslag til hva en slik kalender kan inneholde? Vi ville sette pris på om du kunne dele dem med oss ved å legge inn en kommentar til dette innlegget. Takk!

Biblioteklaboratoriets workshop ble avsluttet rundt klokka 15 tirsdag 13. november. Arbeidsgruppa er svært fornøyd med arrangementet, og vil takke Thomas Brevik for god planlegging og tilrettelegging. De faglige presentasjonene er publisert og lenket fra programmet.

Det kom fram mange gode ideer under gruppearbeidet. Takk for engasjementet og innsatsen! Resultatene er dokumentert på Biblioteklaboratoriets allmenning. Bibliotkelaboratoriets arbeidsgruppe kommer til å diksutere hva som kan gjøres videre med disse innspillene på neste møte.

Hvis noen klør i fingrene etter å legge inn mer innhold på allmenningen, er det en lang liste med termer som trenger forklaringer. Her håper vi at noen føler seg kallet!

I diskusjonen om Web og Bibliotek 2.0 er datadeling et viktig tema. (For egen del synes jeg dette er mye mer spennende enn blogging.) Biblioteksektoren har på mange måter vært i front her med Z39.50-protokollen som har en historie tilbake fra før World Wide Web ble introdusert.

Kort fortalt er Z39.50 en protokoll som beskriver hvordan klientdatamaskiner kan hente katalogposter fra en hvilken som helst tjenerdatamaskin som tilbyr slike data. Den typiske bruken av Z39.50 er ved fellessøk mot ulike biblioteksystemer. I Norge har vi NorZIG, som står for Norsk Z39.50 Interessegruppe, som sørger for at de norske biblioteksystemene kan levere bibliografiske poster noenlunde ensartet.

Dette er ikke det eneste bruksområdet for Z39.50. Protokollen kan også brukes for å «kopikatalogisere», eller «stjæle poster» som Unni Knutsen skriver om i sin masteroppgave Ut og stjæle poster? (PDF). Dette er rasjonelt for den som katalogiserer, men er lite benyttet i Norge i dag, først og fremst på grunn av manglende støtte i norske biblioteksystemer. I Mikromarc 3 og Koha er dette standardmåten for katalogisering, men i norsk sammenheng har vi en konflikt mellom teknologiske muligheter og eierskapet til katalogpostene. Mange bibliotek abonnerer på Bibbi-poster fra Biblioteksentralen, som på den ene siden sikrer kvalitet på postene, men på den annen side hindrer kopiering. Dette er så vidt jeg vet årsaken til at Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ikke tilbyr MARC-visning av katalogposter. Vi kommer ikke langt med Bibliotek 2.0-tjenester med slik skjuling av katalogpostene. Etter min mening bør produksjon av kvalitetsposter være en nasjonal oppgave, og disse postene skal kunne flyte fritt inn og ut av webløsninger, uansett om det er offentlige eller kommersielle tjenester. Kan noen snart ta tak i dette problemet? ABM-utvikling?

Z39.50 er som nevnt en gammel protokoll som ikke lenger er «state of the art» i forhold til hvordan webteknologien har utviklet seg. Z39.50 er rett og slett lite «mashup-vennlig», for å sitere Ole Husby fra Bibsys på Kunnskapsorganisasjon 2.0-konferansen tidligere i år. I dag er det utveksling av XML-data via web services som gjelder. I biblioteksektoren kan Z39.50 erstattes med SRU (Search/Retrieval via URL), som nettopp har disse egenskapene. SRU drøftes på alle møter i NorZIG, men ingen norske biblioteksystemer har støtte for denne protokollen per i dag. Min oppfordring er at bibliotekene må begynne å etterspørre SRU, slik at vi kan få fortgang i implementeringen. Dette vil gjøre det mye enklere også for amatørprogrammerere å lage tjenester som tar i bruk bibliografiske poster. Jeg kan ikke garantere at vi får en oppblomstring av innovative bibliotektjenester, men det åpner i det minste opp «katalogsiloene» for andre.

På masterstudiet ved bibliotekutdanningen har studenter laget mashups av bibliografiske poster fra Library of Congress via SRU-protokollen og data fra Amazon. Neste år vil vi gjerne hente data fra norske bibliotekkataloger!